... Kunst mot kreft

Samboeren fikk kreft. I stedet for å sørge, skrev de dikt
og malte - var kreative.

Kilde: Byavisa 
Tekst og foto: Karina Lein

Jeg var livredd døden. Nå skulle jeg leve med en som hadde kreft, sier kunstneren Margit Sofie Løften.Sammen med sin samboer Roar Nordgaard valgte forfatteren, maleren og lektoren Løften å fokusere på kunstnerisk kreativitet i kampen mot kreften. Nå etter Nordgaards død, har Løften skrevet boka «Alene i labyrinten - i spenningsfeltet mellom kreft og kreativitet» om perioden. Løften fordypet seg i sin hovedoppgave ved universitetet hva kreativitet er.

- Roar var så glad i livet. Han snakket sjelden om sykdommen. Jeg så at han satt alene i hagen. Jeg så at han var sliten og sov. Overfor meg var han imidlertid bare glad. Vi malte begge bilder. Jeg skrev dikt. Han kom med innspill til dem. Kroppsspråket hans fortalte meg imidlertid at han var redd, sier Løften.
- Vi hadde så mye å glede oss over. Vi var enige om at vi skulle male og skrive. Være kreative til tross for den forferdelige sykdommen, legger hun til. Slik ble sykdomsperioden en produktiv tid. En tid der de fikk styrke gjennom å skape.

Det er blitt ei smilende bok. Nærmest en collage med 20 kapitler, 80 foto og 50 dikt, tegninger og beskrivelse av alternative behandlinger. Samtidig tar hun for seg både hva kreativitet og kreft er. En bok som gjenspeiler de to siste åra de fikk sammen.
- Vi boltret oss i farger og påfunn. Diktene beskriver hva vi opplevde. Opplevelsene ble som en motpol til kreften. Noe jeg har ønsket å formidle i boka, sier Løften. Paret la vekt på å gjøre det koselig rundt seg. De pusset opp huset, gjorde det pent i hagen. Ga hverandre små gaver, koselige beskjeder på små lapper. Løften tok mange bilder underveis. Skipskatten Vralte går som en rød tråd gjennom boka. Den kom ramlende over dørstokken hennes like etter at samboeren døde.

- Kreativiteten blir en livsstil. Alle er kunstnere. Små eller store. Det kan vise seg i hvordan du danderer pålegget på brødskiva, måten du møblerer på, fargene du omgir deg med, evnen til å ha det morsomt, sier Løften. Boka er skrevet ut fra hvordan hun som pårørende hadde det i prosessen.
- Jeg beveger meg fra kjærligheten til oppussing av hus i festglade farger og sprelske påfunn og malerier over til blodtypediett og opplevelse av den siste uka sammen med Roar, forteller Løften. Da var han innlagt ved Seksjon for lindrende behandling ved Regionsykehuset i Trondheim.

- Også da forsøkte jeg å bruke kreativiteten til å gjøre den siste tida best mulig for ham. Tok med små ting hjemmefra som jeg visste han likte, gjorde det pent rundt ham, sier Løften. Alt dette beskrives i boka. Innimellom bildene og diktene, kommer Løftens beskrivende stemme til syne. Sorgen over samboerens dødelige sykdom kommer til uttrykk. Men til sammen ønsker hun at boka skal inspirere folk til å gjøre ei vond tid mindre vanskelig.
- Jeg var i en labyrint der uhyret var kreften. Arbeidet med boka har hjulpet meg til å komme ut av labyrinten. Ikke minst møtet med forskjellige mennesker som har selv har erfaringer med kreft, sier Margit Sofie Løften.