Bedre Hverdag.-Det viktigste er ikke å stille en diagnose, men å hjelpe elevene til en bedre skolehverdag, sier Ingfrida Næs Jensen

... soneterapi til elever

Romolslia barneskole gir som den eneste skolen i landet skolen i landet fotsoneterapi til elever med tilpasningsvansker.

Kilde: Byavisa,  Tekst og foto: Katarina Lein

I tre år har soneterapeut Ingfrida Næs Jensen ledet det unike prosjektet ved drabantbyens skole. Ved å trykke på bestemte punkter på fotsålen til barna bedrer hun sirkulasjonen i kroppen deres. Dermed stimuleres utskillelsen av avfallsstoffene, slik at det ikke hoper seg opp mengder av giftstoffer i lever, nyre eller tarmkanal.
I dag behandles elleve skolebarn én til to ganger i uka. Enkelte av dem har gått til behandling helt siden tilbudet startet.
- Det ser ut til at de har behov for den ukentlige soneterapien for å opprettholde balansen i systemet, sier Jensen.
- Barn som aldri før fikk gjort noe i timene, kommer stolt hjem og forteller om alt de har gjort på skolen. Barn som tidligere slåss og kranglet, er nå venner med andre. Elever sluttet å stikke av fra skolen. Andre nektet å gå ut i friminuttene. De leker nå fritt og godt med andre, forteller Jensen.

Kommunikasjonsbok
Barna har ulike vansker. Jensen har arbeidet med AD/HD barn. De kjennetegnes av oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. Nærmere halvparten har lære- og atferdsvansker. Hun har også behandlet elever med Aspergers syndrom. De har blant annet bergrenset evne til sosial omgang. 
- Felles for alle er at skolehverdagen ikke er enkel, sier Jensen. Behandlingen skjer i full forståelse med foreldrene. Eleven får med seg en kommunikasjonsbok hjem. Der kan mor og far notere ned reaksjonene på terapien.

Slår av en bryter
- Oftest er det lærerne som foreslår soneterapi. Barnet kan ha ekstrem utagerende adferd, forteller Jensen.
- Jeg opplever å være en del av et unikt miljø. Faktisk var det rektor Hilde Klungsøyr som første gang ba meg prøve soneterapi på elever ved skolen, forteller hun.
Før behandlingen får barnet et fotbad. Jensen registrerer humør og tilbakemelding fra barnet og foreldrene. 
- Viktig at barnet er fortrolig med soneterapien. Jeg forklarer hva jeg gjør og hvordan kroppen kan reagere. Jeg ber henne fortelle meg om ømme soner. Slik kan jeg tilpasse trykkene til den enkelte, sier Jensen.
-  Lett fotmassasje får barnet til å roe helt ned. Så starter behandlingen. Barnet ser i bøker eller bare slapper av. Terapeuten går gjennom tærne. Det virker inn på hode, skjoldbruskkjertel, bihuler, øyne og ører.
- Videre arbeider jeg med øvre del av føttene som representerer hjerte, lunge og det øvre kretsløpet. Mens midtre del av føttene virker blant annet inn på magesekk og galleblære, forklarer Jensen. Å få inn elever som i skolesituasjonen er svært utagerende, er ikke noe problem.
- Når de kommer inn her, er det som å slå av en bryter. De forandrer seg totalt, forteller hun.
Elfrida Næs Jensen arbeider med en søknad til Norges forskningsråd. Hennes mål er å få metoden anerkjent slik at også andre skoler kan ta behandlingen i bruk.

Rektor: - Elevene finner seg selv

Soneterapien har bedret kontakten mellom skole og hjem.
Det sier rektor Hilde Klungsøyr ved Romolslia skole. Hun ser klart positive ringvirkninger av Ingfrida Næs Jensens virke ved skolen. Klungsøyr ser at foreldre i enkelte tilfeller synes det er lettere å ta opp problemer med sonetrapeuten enn direkte med lærere og rektor. Klungsøyr mener også at barna har godt av den nære kontakten med terapeuten. Vi har en del atferdsproblemer. For våre elever har dette slått positivt ut. De har funnet seg selv, sier Klungsøyr. Soneterapitilbudet lar seg realisere ved at en assistentstilling utnyttes. Tross de gode resultatene, har Klungsøyr har intet håp om å få gjennomslag for en egen stilling. Ennå klarer vi å beholde sonetrapeuten. Men i disse usikre budsjettider vet ingen hva som skjer, sier Romolslia-rektoren.