... mer om
antroposofisk medisin
Antroposofisk medisin bygger på
antroposofisk filosofi og utøves
i hovedsak av leger.
Historikk
Antroposofisk medisin har sitt
utspring i samarbeidet mellom
Rudolf Steiner og leger i
begynnelsen av 1920-årene.
Bevegelsen har størst
utbredelse i Tyskland, men det
finnes utøvere av antroposofisk
medisin i nesten alle europeiske
land, samt i land på det
amerikanske kontinent og i
Oceania.
Beskrivelse
av behandlingsformen
Sentralt i den antroposofiske
medisinen er et menneskebilde
hvor mennesket ses som et
tenkende, følende og handlende
vesen, hvor sykdom er en prosess
som kan lede til større
selvinnsikt, harmoni og frihet.
Sykdom kan være en utfordring
til å gjøre noe med livet sitt
og i noen tilfeller kan det være
riktig å vektlegge muligheter
for personlig vekst der sykdom
rammer menneskets mangfoldighet.
Det biografiske vektlegges
sterkt i samtalen med pasienten,
blant annet for å virke
bevisstgjørende på
totalsituasjonen. Det er legens
oppgave å lede denne prosessen.
Alternativmedisinske
terapier som brukes i
antroposofisk medisin er
hydroterapi, rytmisk massasje og
presselmassasje, kunstneriske
terapier som modellering
(plastiering), maling og
musikkterapi og helseeurytmi,
samt språkforming som hviler på
en kunstnerisk forståelse av
bevegelse og språk sett i
forhold til hygiene og sykdom.
I tillegg
til vanlige farmasøytiske
preparater, benytter
antroposofiske leger medisiner
som har til hensikt å stimulere
kroppsfunksjoner, aktivisere
motstandskraften og styrke
organismens
regenerasjonsprosesser. Enkelte
er som homøopatika potensert,
andre er basert på urter.
Hva
terapien brukes for
Terapien brukes for en rekke
lidelser. For eksempel brukes
potenserte kobberpreparater ved
problemer med nyrene og
blodsirkulasjonen. Nedsatt
immunitet, tilbakevendende
infeksjoner og forskjellige
former for kreft behandles
gjerne med mistelteinekstrakter.
Antroposofiske leger er
tilbakeholdne med å foreskrive
antibiotika og skeptiske til
vaksiner.
Forklaringsmåte
Utøvere av antroposofisk
medisin mener at felles
evolusjon gir slektskapet mellom
organismen og sykdom og dyr,
planter og mineraler. Dette gir
grunnlaget for bruk av
legemidler.
I følge antroposofisk tankegang
har mennesket tre overordnede
funksjonssystemer:
sansenervesystemet,
stoffskiftesystemet og det
rytmiske system. De samme
systemene finnes igjen i alt
organisk materiale (planter og
dyr). Ubalanse i disse systemene
fører til sykdomstilstander.
Ved behandling prøver en å
bringe disse systemene i
balanse.
Antroposofiske
leger mener at det er viktig å
leve i harmoni med de mange
sykluser og rytmiske prosesser
som kommer til uttrykk til ulike
tider av døgnet, uken, måneden
og året, og at det også er
viktig å leve i samsvar med både
sine egne rytmer og ytre rytmer
for å ha et best mulig grunnlag
for helbredelse og
opprettholdelse av helse.
Referanser:
NOU 1998-21
Enge E. m.fl.: Antroposofisk
medisin, Tidsskrift for den
Norske Lægeforening 1986.
Den norske Lægeforening:
Alternativ behandling. 1998.
|