Historikk
Antroposofisk medisin har sitt utspring i samarbeidet mellom Rudolf Steiner og leger i begynnelsen av 1920-årene. Bevegelsen har størst utbredelse i Tyskland, men det finnes utøvere av antroposofisk medisin i nesten alle europeiske land, samt i land på det amerikanske kontinent og i Oceania.

Beskrivelse av behandlingsformen
Sentralt i den antroposofiske medisinen er et menneskebilde hvor mennesket ses som et tenkende, følende og handlende vesen, hvor sykdom er en prosess som kan lede til større selvinnsikt, harmoni og frihet. Sykdom kan være en utfordring til å gjøre noe med livet sitt og i noen tilfeller kan det være riktig å vektlegge muligheter for personlig vekst der sykdom rammer menneskets mangfoldighet. Det biografiske vektlegges sterkt i samtalen med pasienten, blant annet for å virke bevisstgjørende på totalsituasjonen. Det er legens oppgave å lede denne prosessen.

Alternativmedisinske terapier som brukes i antroposofisk medisin er hydroterapi, rytmisk massasje og presselmassasje, kunstneriske terapier som modellering (plastiering), maling og musikkterapi og helseeurytmi, samt språkforming som hviler på en kunstnerisk forståelse av bevegelse og språk sett i forhold til hygiene og sykdom.

I tillegg til vanlige farmasøytiske preparater, benytter antroposofiske leger medisiner som har til hensikt å stimulere kroppsfunksjoner, aktivisere motstandskraften og styrke organismens regenerasjonsprosesser. Enkelte er som homøopatika potensert, andre er basert på urter.

Hva terapien brukes for
Terapien brukes for en rekke lidelser. For eksempel brukes potenserte kobberpreparater ved problemer med nyrene og blodsirkulasjonen. Nedsatt immunitet, tilbakevendende infeksjoner og forskjellige former for kreft behandles gjerne med mistelteinekstrakter.
Antroposofiske leger er tilbakeholdne med å foreskrive antibiotika og skeptiske til vaksiner.

Forklaringsmåte
Utøvere av antroposofisk medisin mener at felles evolusjon gir slektskapet mellom organismen og sykdom og dyr, planter og mineraler. Dette gir grunnlaget for bruk av legemidler.
I følge antroposofisk tankegang har mennesket tre overordnede funksjonssystemer: sansenervesystemet, stoffskiftesystemet og det rytmiske system. De samme systemene finnes igjen i alt organisk materiale (planter og dyr). Ubalanse i disse systemene fører til sykdomstilstander. Ved behandling prøver en å bringe disse systemene i balanse.

Antroposofiske leger mener at det er viktig å leve i harmoni med de mange sykluser og rytmiske prosesser som kommer til uttrykk til ulike tider av døgnet, uken, måneden og året, og at det også er viktig å leve i samsvar med både sine egne rytmer og ytre rytmer for å ha et best mulig grunnlag for helbredelse og opprettholdelse av helse.

Referanser:

NOU 1998-21

Enge E. m.fl.: Antroposofisk medisin, Tidsskrift for den Norske Lægeforening 1986.

Den norske Lægeforening: Alternativ behandling. 1998.