... mer om aromaterapi  Aromaterapi er en fellesbenevnelse for ulike bruksmåter av essensielle oljer. De brukes først og fremst ved massasje, men også til bad, kompresser, inhalering osv. Terapeutene hevder at oljene virker både fysisk og psykisk, og at de bidrar til å gjenopprette pasientens balanse. Historikk I årtusener har aromatiske planter vært brukt til å behandle forskjellige lidelser. Det eldste destilleringsapparat for uttrekk av oljer, funnet i Pakistan, er ca. 5000 år gammelt. Det er funnet skrifter helt fra 4000 år f.Kr. om bruk av essensielle oljer. Hippokrates brukte blant annet timian, karve, peppermynte og merian i sin behandling. Den arabiske legen, Ibn-Sina (980-1037), kjent i vesten som Avicenna, brukte essensielle oljer i  stor utstrekning i sin praksis. En av hans 100 bøker var kun om roser, «en av de flotteste essenser». Araberne beskrev de kjemiske substanser og reaksjoner, og preparasjonsmetoder som destillering, filtrering, fordampning, krystallisering osv. Paracelsus (1493-1541) mente at det fantes «en helende plante for enhver sykdom». Han søkte etter den helende komponenten i hver medisinske plante, som han kalte for «Quintessensen». Ved slutten av 1600-tallet oppstod et skille mellom parfymer og aromater solgt gjennom apotekene. Med den vitenskapelige revolusjonen i begynnelsen av det 19. århundre var kjemikerne for første gang i stand til å identifisere de ulike bestanddeler i essensielle oljer. Den franske kjemikeren Rene Maurice Gattefosse var i 1928 den første som brukte begrepet «aromaterapi», i sin bok med samme navn. I sitt virke som militærkirurg under andre verdenskrig brukte Doktor Jean Valnet essenser som timian, kryddernellik, sitron og kamille på sår og brannsår. Senere brukte han enkelte dufter i behandling av psykiske problemer. Biokjemikeren Marguerite Maury forsket mye på den terapeutiske effekten av essensielle oljer brukt sammen med massasje. Aromaterapien er i dag inkorporert i skolemedisinen i flere land. I Frankrike er det vanlig at legen skriver ut aromaterapeutiske blandinger som pasienten får ferdig blandet på apoteket. Tannleger har brukt kryddernellikessens i sine behandlinger helt fram til i dag. Aromaterapi har også fått innpass på en lang rekke sykehus i England. Flere utenlandske universiteter har fakulteter for fyto- og aromaterapi. Beskrivelse av behandlingsformen Aromaterapi er mest kjent gjennom massasje, og det er en behagelig, avslappende og regenererende behandlingsform. Terapeutene hevder at oljene virker både fysisk og psykisk. Andre bruksmåter for essensielle oljer er bad, kompresser, gurgling, inhalering osv. Aromaterapi kan også brukes på dyr. Hva terapiene brukes for Det meste av behandlingen som utføres av norske aromaterapeuter er forebyggende. Aromaterapi benyttes ofte av «friske» mennesker med stressrelaterte symptomer. Men aromaterapi og massasje brukes også på personer med problemer/tilstander diagnostisert av leger eller analysert av alternativmedisinske behandlere. Forskjellige grupper trenger gjerne ulik behandling: idrettsfolk, barn, eldre, gravide, forskjellige yrkesgrupper, fysisk eller psykisk funksjonshemmede. Forklaringsmåte Navnet essensiell olje viser til plantestoffet som brukes i aromaterapi. Ordet essensiell betyr «virkelig» og henviser til essensenes betydning for plantens livskraft. Det hevdes at livskraften har en vesentlig betydning for den terapeutiske effekten av oljen brukt på mennesker. Eteriske oljer er flyktige og fordamper, mens betegnelsen aromatiske oljer henviser til at oljene har sterk aroma eller duft. Sammensetningen av de organiske duftstoffene i den essensielle oljen, i de ulike plantetyper, er avgjørende for hvilken effekt den enkelte olje har. De organiske essenser finnes i forskjellige mengder og plantedeler. For noen planter trenger man 1000 kilo kronblad for å produsere en liter essens. Det finnes ingen kontrollinstans når det gjelder kvalitet, hverken i Norge eller internasjonalt. Referanse: NOU 1998-21     Alternativmedisin i Norge