... mer om ernæring og «helsekost»  Historikk Gjennom de siste 100 år har interessen for kostholdets betydning for helsen vært økende. Blant pionerene i forrige århundre finner vi prestene Kneipp og Graham, som begge var opptatt av grov og naturlig kost. Interessen for råkost og tarmregulering fikk et oppsving med den sveitsiske legen Bircher-Benner rundt århundreskiftet, og i Norden fikk Frisksportbevegelsen stor utbredning i mellomkrigstiden med Are Waerland som en av foregangsmennene. Befolkningen ble anbefalt ubearbeidet og naturlig mat som svar på økningen i de såkalte sivilisasjonssykdommene. Mange helseheimer er grunnlagt på ideene fra denne perioden. I global sammenheng er underernæring stadig et hovedproblem, og millioner av mennesker, spesielt barn, dør hvert år av sult. I skarp kontrast til dette faktum står vestens overflodssamfunn, der overernæring og livstilssykdommer er de dominerende helseproblemene. Blant disse sykdommene finner vi hjerte- og karsykdommer, kreft, tarmsykdommer og diabetes. Kostholdet kan også føre til mindre alvorlige problemer som tannråte, overvekt og forstoppelse. Som en motvekt til, og kanskje en reaksjon på denne overfloden, har det vokst frem en rekke forskjellige retninger hvor ideer om god og dårlig ernæring står sentralt. Kostholdet blir ikke lenger sett på kun som en kilde til nødvendige næringsstoffer, men får også betydning i folks bevissthet som mulig sykdomsfremmende eller helbredende faktor. I denne sammenheng har blant annet forskjellige typer alternativmedisinske dietter og vegetardietter vunnet terreng. Det har også vært en endring innen skolemedisinen på dette feltet. Mange utsagn som for 20 år siden ble oppfattet som alternativmedisinske, er i dag vel etablert innen skolemedisinen. Beskrivelse av behandlingsformen Spørreundersøkelser viser at alternativmedisinske utøvere, som den øvrige befolkningen, mener kosthold er en av de viktigste faktorene for å opprettholde og gjenvinne god helse. Mange alternativmedisinske utøvere gir derfor råd om kosthold og kosttilskudd som del av en helhetsbehandling. En liten gruppe utøvere har kostveiledning som en vesentlig del av sin praksis, og det finnes en viss grad av spesialisering innen følgende grupper: matvareallergi og intoleranse  tarmfloraforstyrrelser  candida-syndrom  makrobiotisk diett  vegetar- og vegandietter  økologisk og biodynamisk kosthold Alternativmedisinske behandlere anbefaler diett ved en rekke sykdommer og plager, som hjerte- og karsykdommer, kreft, høyt blodtrykk, sukkersyke, tarmlidelser, allergi og revmatisme. Vegetardietter Vegetarkost har fått økende popularitet i Vesten de siste tiår, og forkjempere for dette kostholdet anbefaler det av flere grunner, ikke alene ut fra et ernæringsmessig synspunkt:  Vegetarkost er sunt.  Vegetarkost er humant. Det sparer livet til mange dyr som ellers må leve i mistrivsel, for eksempel griser og kyllinger.  Vegetarkost er ressursvennlig. Det går med omtrent 17 ganger så stort jordareal for å produsere et kilo kjøtt som for å produsere et kilo korn. Det er store forskjeller innen det som betegnes som vegetarisk kosthold. Et hovedskille går mellom vegetarianere som overhodet ikke spiser animalske produkter (veganere), og de som også inntar melkeprodukter (laktovegetarianere) eller både egg- og melkeprodukter (lakto-ovo-vegetarianere). Et annet skille kan trekkes mellom personer som spiser hovedsakelig rå mat, og de som spiser varmebehandlet mat. Råkosttilhengere mener varmebehandling ødelegger vitaminene og enzymene i maten, slik at kvaliteten reduseres. Filosofien bygger på at mennesket bør leve nærmere naturen, og at vi bør basere oss på mat slik den kommer rett fra jorda. Den andre ytterlighet representeres ved makrobiotikere som for det meste spiser kokt mat, og som mener at kroppen derved lettere kan ta opp næringsstoffer. Valget av råvarer er også forskjellig og avhengig av den enkeltes kunnskaper og motivasjon. Det er forskjeller mellom etablert medisin og alternativ medisin når det gjelder holdningen til spesielle dietter. Den etablerte medisinen har vært mest opptatt av risikoen for feilernæring, mens forkjempere for alternativmedisinske kosthold har fokusert på den positive effekten på helse i befolkningen. Utøverne av behandlingsformen mener at det er liten grunn til å advare mot å følge et vegetarisk kosthold hvis man passer på inntaket av vitamin D og vitamin B12. De mener det kan gis som tilskudd. Et vegetarisk kosthold vil for de fleste føre til en forbedring av kostholdet med et lavere inntak av animalsk fett og høyere inntak av frukt og grønnsaker. Dette er i tråd med anbefalinger fra Statens ernæringsråd. Barn i vekst og gravide kvinner er mest utsatt for mangeltilstander, og småbarnsforeldre anbefales å utvise varsomhet ved et strengt vegetarisk kosthold. Dietter anbefalt til kreftpasienter Diettene er ofte sammensatt på bakgrunn av en bestemt filosofi, hvor mennesket ses som en del av naturen og miljøet. Det er derfor opp til den enkelte å velge et kosthold etter sin egen motivasjon og ideologi. Et kosthold som kan virke strengt og asketisk for noen, vil kunne fungere utmerket for andre. Ulike kostholdsretninger inneholder til dels motstridende råd og dette kan være frustrerende for pasientene. Likevel er det flere likheter enn forskjeller: Alle mener at kosthold er viktig i sykdomsbehandling.  Alle fraråder inntak av kjøttprodukter.  Alle anbefaler et høyt fiberinntak.  Alle anbefaler økologisk dyrket mat.  Alle fraråder raffinerte karbohydrater som sukker og hvitt mel.  Alle fraråder stimulanser (kaffe og alkohol).  De fleste anbefaler råkost (bortsett fra makrobiotisk kost).  De fleste fraråder fett.  De fleste er positive til frukt.  De fleste anbefaler et høyt væskeinntak. Psykiske reaksjoner på matvarer Det har vært stor oppmerksomhet rundt muligheten for at visse former for matvareintoleranse kan gi seg utslag i forskjellige psykiske reaksjoner, alt fra atferdsforstyrrelser til forverring av psykoser. Det dreier seg om intoleranse overfor alminnelig brukte matvarer, som melk, brød og fargestoffer. Bakgrunnen for denne problemstillingen er blant annet at det er observert overhyppighet av schizofreni hos personer med cøliaki. På begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor gjort studier der man ga schizofrene gluten- og melkefri diett. Den såkalte «Feingold-dietten», der hovedprinsippet var å unngå kunstige tilsetningsstoffer i maten, fikk også en viss utbredelse. «Candida-relatert kompleks» eller «Candida-syndrom» «Candida-relatert kompleks» er en hyppig brukt diagnose innen alternativ medisin, og mange pasienter står frem og forteller om god effekt av «anti-Candida-diett», som består av en diett uten sukker og gjærprodukter. Candida albicans er en sopp som er en del av normalfloraen i tarmen, men kan i enkelte tilfeller bli sykdomsfremkallende. Dette gjelder spesielt ved immundefekter eller ved endringer i tarmfloraen, for eksempeli forbindelse med (langvarige) antibiotikakurer. Ved «Candida-relatert kompleks» postuleres en overfølsomhet mot Candida albicans, og i 1978 fremmet Truss og medarbeidere en teori om at soppen kunne forårsake en rekke symptomer og plager, for eksempel astma, psoriasis, kronisk tretthet og irritabel tykktarm. Mekanismen ble antatt å være dels en immunologisk reaksjon, dels giftstoffer og andre nedbrytningsprodukter fra soppen. Ved «anti-Candida-diett» søker en å unngå sukkerholdige matvarer for å «sultefore» soppen i tarmen, og dessuten unngå matvarer med gjær og soppsporer for å unngå kryssreaksjoner. Igjen er det et diagnostisk problem at det ikke finnes sikre objektive tester for å bekrefte diagnosen, og en diett uten sukker og gjærprodukter kan tenkes å påvirke en rekke tilstander i positiv retning. Matvareallergi og -intoleranse Forekomstene av disse lidelsene er ukjent, og anslagene varierer fra under 1 prosent (basert på allergitester) helt opp til 10-25 prosent, som inkluderer alle som en eller annen gang har reagert på matvarer. Innen alternativmedisinske kretser stilles diagnosen ut fra symptomer, som kan inkludere kroniske luftveislidelser, eksem, mageknip, diaré, hyperaktivitet og andre mer psykisk betingede symptomer, eventuelt supplert med hudtester og/eller blodanalyser. Behandlingen består av mer eller mindre strenge eliminasjonsdietter, ofte supplert med produkter som inneholder melkesyredannende bakterier, såkalte probiotika. Innen den etablerte medisinen er forskjellige former for matvareintoleranse godt kjent, men diagnostikken er vanskelig. Gullstandarden er i følge utøverne en kombinasjon av allergitesting, eliminasjonsdiett, og hvis bedring - provokasjonsforsøk. Lavt blodsukker - hypoglykemi Alternativmedisinske terapeuter bruker denne diagnosen basert på symptomer som økt trettbarhet, skjelvinger, konsentrasjonsvansker og hodepine, spesielt når disse problemene forsterkes ved lange intervaller mellom måltidene og bedres ved inntak av mat og drikke. En antar at små måltider med søt mat og drikke forårsaker en økt insulinrespons fra bukspyttkjertelen. Diagnosen stilles ofte ved 6 timers blodsukkerbelastning, og diagnosen stilles hvis blodsukkerkurven i løpet av denne tiden faller vesentlig under fastende verdi. Behandlingen er regelmessige måltider med langsomt fordøyelige kullhydrater og proteinrike matvarer. Mat som medisin eller «Functional foods» Matvarer inneholder foruten vitaminer, mineraler og sporstoffer en rekke ulike stoffer som blant annet bioflavonoider og fytostoffer. Dette er stoffer som påvirker kroppens kjemi gjennom at de har antioksydanteffekter eller inneholder hormonlignende substanser. Eksempler på dette er: Melkesyrebakterier  Svovelstoffer i løk og hvitløk  Fytosteroler med hormonlignende effekter  Krydder som ingefær og karve Overgangen mellom mat og medisin er således noe flytende, og dette understrekes ytterligere ved at man kan få kjøpt soyapulver i kapselform og egne næringsdrikker. Fremtidens kostråd - økologisk eller ikke? Det er en utbredt oppfatning innen alternativmedisinske miljøer at økologisk dyrkede eller biodynamisk dyrkede matvarer er sunnere enn konvensjonelt dyrkede matvarer. Begrunnelsen er at konvensjonelle matvarer har en lavere kvalitet, et lavere næringsinnhold samt høyere innhold av sprøytemidler og miljøgifter. Det har vært vanskelig å bevise om en slik forskjell eksisterer, bortsett fra inneholdet av sprøytemidler. I det hele tatt har solide bevis vært mangelvare i diskusjonen omkring tilsetningsstoffer og sprøytemidler. De fleste dyremodellene der man tester stoffenes farlighet, er sannsynligvis for enkle. I praksis betyr testene at virkningen av stoffer, som gitt alene i store doser til gnagere i bur på standardfor over kort tid, kan overføres til mennesker som lever 70-80 år og er utsatt for hundrevis av kjemiske stoffer. Erfaringsmessig har en rekke stoffer som var klassifisert som ufarlige, for eksempel DDT, senere vist seg å være helseskadelige. Derfor ser vi i dag en økende interesse for økologisk landbruk, også utenfor alternativmedisinske kretser. Makrobiotikk Makrobiotikk er en kostholdsretning med opprinnelse i kinesisk og japansk medisin. Makrobiotikk er mer enn mat: det er egentlig en livsfilosofi, hvor det å spise i balanse med naturen er kun det første skrittet i en større utviklingsprosess for å bli et sunt og fritt menneske. Poenget er å skape balanse med omgivelsene ved å balansere matens energi. Sykdommer oppstår i følge makrobiotikk når kroppen kommer ut av balanse som følge av kost og levevaner. Sunnhet kan i følge utøverne oppnås ved å spise mer balansert mat. Makrobiotikk ble introdusert til Vesten i begynnelsen av 50-årene av japaneren George Oshawa, og fremsto som en radikal og streng diett, sentrert omkring kornprodukter og grønnsaker. Michio Kushi, elev av Oshawa, har ført makrobiotikken videre i en mer ernæringsmessig variert utgave. Tradisjonelt har omgivelsene i stor grad definert kostholdet. Årstider og klima begrenset utvalget og mengdene av mange matsorter. I de fleste kulturer er kornet eller «det daglige brød» grunnstammen i kostholdet. For eksempel ris i Østen, hirse i Midtøsten, bokhvete i Russland, mais i Amerika og bygg, hvete, havre og rug i Europa. Makrobiotikerne mener at kostholdet har mistet sin naturlige balanse og ikke lenger er tilpasset våre omgivelser. Resultatet er sykdom og ubalanse. Kroppen vår varsler oss om sine behov, men vår intuisjon og instinkter til å velge mat er ikke hva de var, og de er ikke på langt nær så skarpe som for eksempel hos dyrene. Dessuten er det vanskelig ikke å ha forutinntatte meninger om mat, da symbolverdier, reklame, fordommer og følelser påvirker oss sterkt. I følge utøverne må det tas individuelle hensyn ved tilpasning av kosthold, og det må tilpasses klima, aktivitet, alder, kjønn, årstid, helsemessige tilstand m.m. Makrobiotikk er ikke en intellektuell oppfinnelse, men nært knyttet til tradisjonelt kosthold og til en flere hundreårig tradisjon av orientalsk medisin, hvor kosthold alltid har vært ansett som basis for liv og helse. Makrobiotikk er ikke nødvendigvis et vegetarisk kosthold, men består hovedsakelig av vegetariske produkter som korn, bønner, grønnsaker, tang, nøtter og frø, frukt og eventuelt fisk, avhengig av årstid og klima. Standard makrobiotisk kost består av: 30-50 prosent kornprodukter  20-30 prosent lokalt dyrkede grønnsaker  5-10 prosent suppe, bønner og tang og eventuelt fisk  5-10 prosent frukt, nøtter, frø og olje Innenfor denne fordelingsnøkkelen finnes store variasjonsmuligheter med hensyn til sammensetning av råvarer, og ikke minst med tilberedningsmåter som: rått - lettkokt - langtidskokt - trykkokt - stekt - frityrstekt - bakt - saltet - syltet - tørket m.m. Blant de matvarer som makrobiotikere unngår helt eller delvis er: kjøtt, egg, melkeprodukter, tropiske frukter, rå frukt, grønnsaksjuice, sterke krydderier, raffinert mel, konserveringsmidler og alle former for tilsettingsstoffer. Raffinert sukker i enhver form, brunt sukker, honning og sjokolade. Alkohol, te, kaffe, vin, fruktjuice, sterke urteteer og kullsyreholdige drikker. I makrobiotikk er individuelle justeringer viktig. Ved sykdom snevres kosten mer inn i kortere eller lenger perioder, og ved alvorlig sykdom er det avgjørende å få en konsultasjon med en erfaren makrobiotisk kostveileder. Det er også viktig å lære slik matlaging direkte gjennom personer med erfaring med slik mat og ikke kun gjennom bøker. I følge makrobiotikk er livet alltid i forandring. Årstidene skifter, dagen er forskjellig fra morgen til kveld, kroppen forandrer seg fra fødsel til død, og hvert eneste øyeblikk er en dynamisk prosess av konstant forandring. Sunnhet er den enkeltes evne til å tilpasse seg endringer og påvirkninger. Hvis man ikke justerer seg vil naturen skape balanse, for eksempel gjennom sykdom. Den energimessige dimensjonen i mat er overordnet i makrobiotikken, men den inkluderer også andre dimensjoner som tradisjonell ernæringsteori, og er snarere et supplement til denne enn en motsetning. Makrobiotikk beskriver livsenergi som yin og yang, eller utvidende og sammentrekkende krefter. Dette betyr at man ser på mat først og fremst som livsenergi, og hvordan maten og omgivelsenes energi påvirker våre liv og vår helse. Ved å gjenopprette kroppens balanse, mener utøverne at makrobiotikk kan hjelpe for de fleste sykdommer. Den benyttes blant annet i kreftbehandling i USA i dag, og kalles «The cancer prevention diet». Referanse: NOU 1998-21   Alternativmedisin i Norge