 Klassisk
massasje
Med ulike grepp (strykninger,
diverse drag, knainger, trykk og
vridninger) bearbeider man
muskler og bindevev som gjør
muskelen mykere og mer elastisk.
De greppsteknikkene som brukes
innenfor klassisk massasje
baserer seg på 5 grunn
teknikker: effleurage,
petrissage, friksjoner, tapoment
og saksing. De ulike grepene som
de ulike terapeutene bruker kan
skille seg fra massør til
massør. Det kommer av det
individuelle tilpassingen som
terapeut har tilegnet seg fra
skole og egen praksis.
De fem grunnteknikkene er:
- Effleurage: strykninger med
handflater og fingre i vene- og
lymfe drenasjens retning mot
hjertet. Dette er en teknikk som
ofte blir brukt i begynnelse og
i slutten av en behandling.
- Petrissage: knaing av muskler
på tvers eller langs
fiberretningen. Denne teknikken
er en mer dyptgående teknikk en
effleurage og er effektiv for å
myke opp hudens beveglighet, og
øke blod sirkulasjonen.
- Friksjoner: en intensiv
mekanisk bearbeiding av muskler,
sener, ligament og leddkapsler.
Dette er en teknikk som utføres
som oftest med fingertuppene. De
fins to ulike typer friksjoner;
tverrfriksjoner og runde
friksjoner. Tverrfriksjoner
utføres på tvers av
fiberretningen, mens den runde
teknikken utføres med
sirkelbevegelser. Teknikker er
intens og veldig dypt gående.
- Saksing: Muskelfibrene
tøyes/sakses på tvers over sin
fiberretning for å forlenges på
samme sett som tøyning. Man
bøyer og tøyer i hver sin
retning ved hjelp av tommelen og
handen, eller fingertuppene.
- Tapotement: Hakking eller
klapping med lette slag på
musklene og utføres med
fingrene, handflaten eller
handens lillefingersside.
- (Ristinger: Store
muskelgrupper på armer og ben
ristes. Denne teknikken brukes
som en avslapning metode.)
Grunn til å prøve dyp klassisk
massasje
- gir kroppen følelse av velvære
og avslapning.
- avstressende
- tøying og strekking av
muskler.
- motivasjonsfaktor for å holde
vonde muskler i sjakk.
Kilde:
Norsk Massørforbund (NMF)
Les
mer om massasje.... |
