. .. mer om kosttilskudd, vitamin- og mineralterapi Historikk Bruken av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd, såkalt orto-molekylær terapi, er utbredt innen alternativmedisin. Begrepet ble introdusert av den dobbelte nobelprisvinner Linus Pauling i 1979, og ordet stammer fra det greske «orthos», som betyr riktig eller korrekt. Ortomolekylær betyr derfor de riktige molekylene i de riktige mengdene. Innen alternativ medisin benyttes foruten kjente vitaminer, mineraler og sporstoffer også andre stoffer som for eksempel coenzym Q-10, melkesyretilskudd samt omega-3 og omega-6 fettsyrer og lechitin. I den senere tid, har det dukket opp annonser fra firmaer som selger produkter via postordre fra utlandet. Dette er tilskudd som ikke kan selges lovlig i Norge: aminosyrer, melatonin, DHEA og høydoserte vitamin- og mineralpreparater. Melatonin og DHEA er hormoner som finnes i menneskekroppen, og disse selges reseptfritt i land som USA. I Norge er de klassifisert som legemidler, da Statens Legemiddelkontroll hevder de har medisinske effekter. Beskrivelse av behandlingsformen Mange utøvere av alternativ medisin anser det viktig at kroppen er i ernæringsmessig balanse for å kunne respondere på behandling, og gir derfor råd om å innta tilskudd. Synet på ernæringens betydning for helsen er at mangeltilstander og ikke optimal ernæring anses for å være vanlig, og at kosttilskudd dermed kan ha et betydelig terapeutisk potensiale. Kostholdsforskere har tradisjonelt vært opptatt av næringsinntak på to nivåer: Tilstrekkelig inntak, det vil si minste inntak som beskytter mot mangelsykdommer. Det er utarbeidet kostanbefalinger som tar utgangspunkt i minimumsbehov, og deretter har man sammenholdt dette med faktisk inntak, giftighet, kroppens lager, blodverdiene m.m. De vurderingene som vanligvis (også i Norden) legges til grunn for anbefalinger, er sammenfattet i RDA - Recommended Dietary Allowances. De er utarbeidet av National Research Council, USA, og representerer det inntaket som man tror er tilstrekkelig for friske amerikanere med en rimelig vel-sammensatt kost. Anbefalingene anses ikke tilstrekkelige til å møte de økte behovene man har ved sykdom, stressituasjoner eller for eksempel røyking.  Maksimalt inntak, som er det inntak som eventuelt kan føre til skader eller forgiftninger. Bestemmelsen av disse nivåene er dels gjort ved kontrollerte forsøk med friske personer, dels ut fra rapporterte forgiftninger i medisinsk litteratur. Mange vitaminer skilles ut i urinen ved høye doser, mens de fettløselige vitaminene som vitamin A og D lagres i kroppen. Helsetilsynet har satt maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i kosttilskudd for å hindre overdosering. Alternativ medisin har i stor grad vært opptatt av to nivåer av inntak som ligger mellom de to ovenfor nevnte: Optimalt inntak - som er det inntaket som forebygger sykdom og gir kroppen best evne til å møte hverdagens krav. Det er en stor skepsis innen alternativ medisin om RDA-verdiene og ikke minst den offisielle holdningen om at et vanlig norsk kosthold inneholder tilstrekkelig mengder vitaminer og mineraler. Utøverne av behandlingsformen mener at grupper av befolkningen har sannsynligvis ikke et optimalt inntak av næringsstoffer, mange greier ikke engang å innta nok vitaminer og mineraler til å oppfylle RDA. Dette gjelder særlig eldre og syke. Undersøkelser av eldre som tyder på at inntaket er marginalt av en rekke næringsstoffer, deriblant vitamin C og vitamin D. Hvilket inntak av vitaminer og mineraler gir den beste beskyttelse mot sykdommer? Hva gir optimal helse og trivsel? Dette er spørsmål ingen har svar på i dag. Moderne forskning tyder på at RDA-verdiene kan være satt for lavt for optimal helse ved forebyggelse av medfødte misdannelser (folinsyre) samt hjerte- og karsykdommmer (vitamin B6, B12, C og E).  Terapeutisk inntak er den mengden der vitaminer, mineraler og andre kostfaktorer kan brukes som behandling av sykdom. Dette kan for noen næringsstoffer ligge like over de daglige anbefalinger, men for andre kan det dreie seg om opptil 100 ganger dagsdosen, såkalte megadoser. Utøvere av alternativ medisin anbefaler for eksempel ofte store doser av vitamin C ved forkjølelse og svekket immunsystem samt vitamin E ved hjerte- og karsykdommer. Prinsippet er også kjent i skolemedisinen, for eksempel når det gjelder bruk av vitamin A i behandling av barneleukemi. Diagnostikk Blodprøver blir ofte benyttet i diagnostikk av mangeltilstander innen den etablerte medisin, men kun terapeuter som samarbeider med leger har adgang til disse analysene. Anbefalinger om kosttilskudd skjer oftest utfra pasientens sykdom som for eksempel nattlysolje ved barneeksem. Terapeutene kan også bruke spesielle metoder i diagnostikk av mangeltilstander og ernæringsmessig ubalanse. Blant disse er kinesiologi, hvor man ved muskeltesting prøver å diagnostisere mangeltilstander, og vega-test der man måler energipunkter på fingrene. Disse metodene er ikke dokumentert gjennom at man har funnet samsvar med testmetoder som brukes i den etablerte medisin som blod- og vevsprøver. Mye brukt er håranalyse, hvor inneholdet av mineraler måles i en hårprøve som sendes til utlandet (Tyskland eller USA). Ut fra denne analysen foreskrives kosttilskudd. I følge moderne undersøkelser kan analysen gi verdifulle data om visse sporstoffer, inkludert enkelte tungmetaller. En av de største feilkildene er pasientenes hårpleiemidler, som for eksempel kan inneholde store mengder sink og selen. Noen benytter også den såkalte Bryce-Smith smakstest i diagnostikk av sinkmangel, som også har en viss anerkjennelse innen den etablerte medisin. Hva terapien brukes for Eksempler på spesielle anbefalinger av kosttilskudd er: Vitamin A - ved infeksjoner, kreft og hudsykdommer som for eksempel psoriasis  Vitamin B - ved sirkulasjonsforstyrrelser (B3), PMS (B6) og nevrologiske lidelser (B12)  Vitamin C - ved virussykdommer, forkjølelse og i kreftbehandling  Vitamin E - ved arteriosklerose og fibroadenomatose (cyster i brystene)  Krom - ved ustabilt blodsukker og som hjelp ved slanking  Selen - for å binde tungmetaller og forebygge kreft (kvikksølv, kadmium)  Sink - ved spisevegring og hudproblemer  Melkesyrebakterier - ved avføringsproblemer og inflammatoriske tarmsykdommer  Q 10 - ved hjertesvikt og energimangel  Bioflavonoider - ved karskjørhet og øyenbunnslidelser  Omega-3 fettsyrer - ved leddsmerter og for å forebygge hjerte- og karsykdom  Omega-6 fettsyrer - mot atopisk eksem og PMS (nattlysolje) Forklaringsmåte Terapeutene hevder at for at kroppen skal kunne fungere optimalt må den ha optimal tilførsel av næringsstoffer. Det er vesentlig både når det gjelder å forebygge sykdom og når kroppen skal helbrede seg selv. Dessuten virker de ulike alternative terapier bedre når kroppen er i ernæringsmessig balanse. Referanser: NOU 1998-212.     Alternativmedisin i Norge