... mer om magnetfeltterapi  Magnetfeltterapi består av å bruke apparater som skaper magnetfelt av bestemte styrker og frekvenser i terapeutisk øyemed. Historikk Allerede for flere tusen år siden ble magnetiske steiner brukt som medisin og lagt på smertefulle områder på kroppen. I Egypt og i Kina var dette en utbredt behandlingsform i oldtiden. Den greske legen Plinius (40 e. Kr.) behandlet blærelidelser, kvinnesykdommer og vanskelige sår med magnetsteiner. Magnetterapi kom i miskreditt i europeisk medisin etter at en fransk vitenskapelig kommisjon på 1780-tallet konkluderte med at Friedrich Anton Mesmers teori om «animalsk magnetisme» manglet vitenskapelig grunnlag. I USA førte Flexner-rapporten i 1910 til at magnetterapi ble utelukket fra pensum ved de medisinske høyskoler som fikk offentlig støtte og anerkjennelse. Romforskningen førte imidlertid til at både amerikanerne og russerne på 1960- og 1970-tallet bevilget store ressurser til magnetfeltforskning. Det ble oppdaget at astronautene ble syke da de kom ut i rommet, noe forskerne mente kunne skyldes at de ikke lengre hadde jordens beskyttende magnetfelt rundt seg. Russiske og amerikanske forskere var de første til å konstruere magnetfeltterapiapparater til behandling av sykdom. Ivan Troeng, en svensk ingeniør som lærte magnetfeltterapi i Russland, konstruerte etterhvert sine egne magnetfeltterapitromler. I dag produseres norsk utstyr basert på Troengs ideer. Bruk av magnetfeltterapi I magnetfeltterapi brukes forskjellige apparater, tromler med både likestrøm og vekselstrøm, for å oppnå et magnetfelt av bestemte styrker og frekvenser. Terapien brukes i behandling av revmatiske sykdommer, migrene, søvnløshet, kreft, forstyrrelse i blodsirkulasjonen, benbrudd, smerter og stress på grunn av omgivelsenes påvirkning av mennesket. Utøverne mener at magnetfeltterapi motvirker tilstander som hodepine, svimmelhet, muskelstivhet, brystsmerter, søvnløshet, forstoppelse og allmenn utmattelse. Videre at bruk av magnetfeltterapi virker til å roe ned det autonome nervesystemet og stabilisere de indre organers funksjon, slik at organismen som helhet kommer i bedre balanse. Utøverne mener at denne terapien styrker immunforsvaret slik at sykdommene forsvinner raskere. I følge utøverne påvirker behandling med magnetfelt levende celler og styrker det elektriske potensialet over cellemembranen. De viser til at forskning har vist at blodårene utvides og gir økt opptak av oksygen og mer effektiv utskillelse av avfallsstoffer, noe som blant annet fører til reduserte avleiringer av kolesterol og kalk i blodkarene. De mener at ved behandling stabiliseres enzymaktivitet og hormonproduksjon og syre-/basebalansen i kroppen bedres. I magnetfeltterapien tillegges jordens elektromagnetiske egenfrekvens, den såkalte Schumann-frekvensen, særlig positiv betydning. Den varierer mellom ca. 8-12 hertz, avhengig av om man er ved ekvator eller ved polene. I Norge hevdes den å ligge på 9-10 hertz, og det er dette feltet man først og fremst etterligner i magnetfeltterapien. Terapitromlene bruker pulserende likestrøm og har fast innstilte nord- og sydpoler, noe som har vist seg å ha en gunstig virkning på kroppen. Kroppen vår er nemlig også polarisert med overkroppen som nordpol og underkroppen som sydpol. Magnetfelter som skapes ved vekselstrøm fra elektrisitetsnettet avgir derimot en høyere frekvens (50 hertz) samtidig som nord- og sydpol skifter i takt med frekvensen. Forskning indikerer at dette villeder kroppen og skaper et elektromagnetisk stress på kroppens organer. En enkel og billig form for magnetterapi er bruken av terapimagneter som selges ved de fleste apotek i Norge. Det anvendes her små, men relativt sterke magneter (500-700 gauss) som plastres på trykkømfintlige punkter i muskulaturen. En annen enkel og rimelig terapiform er magnetbandasjer som anvendes i behandling av kroniske ledd- og ryggsmerter. Disse er utviklet i Tsjekkia. Referanser: NOU 1998-21   Alternativmedisin i Norge