... mer om osteopati 


Historikk

Osteopatiens grunnlegger var den amerikanske legen Andrew Taylor Still. I 1874 døde tre av doktor Stills barn av hjernehinnebetennelse. Selv om han var lege, klarte han ikke å redde deres liv. De neste 10 årene lette doktor Still etter hvilke faktorer som påvirker at enkelte mennesker blir syke og andre ikke. Etterhvert utviklet han en ny skole i medisin.

Doktor Andrew Still kalte sin nye medisin osteopati (osteon er det greske ordet for bein). Systemet var opprinnelig begrenset til å undersøke og behandle muskler og skjelett. Still vurderte også sirkulasjonssystemet som spesielt viktig og mente at kroppen hadde et eget «apotek» for selvhelbredelse. Behandling av kraniet og faciestrukturer ble tilført osteopatien på 1930-tallet av William G. Sutherland.

Beskrivelse av behandlingsformen

Osteopati er en manuell behandlingsform som har til formål å undersøke og behandle hele den menneskelige organismen - ikke bare deler av kroppen. Målet med osteopatisk behandling er å normalisere funksjons- og bevegelsesforstyrrelser. Osteopatisk behandling søker å stimulere kroppen til selv å gjenvinne normale funksjoner og derved bli i stand til å lege seg selv.

Osteopati bygger på medisinske kunnskaper om anatomi, fysiologi, nevrologi, patologi og biomekanikk, det vil si læren om hvordan de mekaniske lover gjør seg gjeldende i menneskekroppens bevegelsesapparat.

Osteopatisk behandling tar sikte på å fremme en optimal funksjon i neuro-muskelo-skjelettsystemet, som påvirker alle systemer i kroppen inklusive indre organer.

Osteopatisk behandling bør helst foretas i en pre-patologisk fase. Det er med andre ord viktig at pasientene kommer raskt til behandling.

Behandlingen innebærer en tilnærming som er spesifikk til den enkelte pasients behov. Det etterstrebes at valg av behandlingsstrategi og teknikker alltid er skreddersydd pasientens behov på det tidspunktet behandlingen utføres. Osteopaten legger dessuten vekt på at pasienten skal forstå årsaken til plagene og den behandlingen som gis.

Osteopaten benytter hendene til å normalisere bevegeligheten i kroppens ulike vev. Det gjøres gjennom tøyninger, mobilisering, manipulasjon, muskulære teknikker, isometriske/isotoniske teknikker, artikulære teknikker, myofaciale avslapningsteknikker, funksjonelle teknikker, strain/counterstrain-teknikker, elastisitetstester på kraniale bein (kranial osteopati) og kjeveleddsteknikker.

De ulike osteopatiske undersøkelteknikkene korreleres mot hverandre for å gi et best mulig grunnlag for utvelgelse av behandlingsteknikker. Disse teknikkene inndeles i tre kategorier: parietale, viscerale (fasciale) og kraniale.

De muskulære teknikkene har som hovedmål å få senket spenningen i muskelvev, øke elastisiteten og bedre sirkulasjonen i vevet. Manipulasjon er en teknikk med liten kraft og stor hurtighet, som brukes til å frigjøre fastlåste ledd. Slik senkes muskelspenningen, og sirkulasjonen øker i de aktuelle vev. Mobilisering omfatter flere forskjellige teknikker avhengig av hvilken anatomisk struktur man ønsker å stimulere til å økt bevegelighet.

Artikulære teknikker (manipulasjon uten impuls) brukes dersom bevegeligheten er redusert i ledd. Dette bedrer den lokale leddmobilitet og sirkulasjon.

Dersom bindevevsstrukturer rundt organer innehar forminsket bevegelighet, vil man bruke mobilisering som behandlingsmåte. Dette er visceral eller fascial osteopati. Den aktuelle delen av kroppen blir da gjentatte ganger tøyd og beveget i riktig retning.

Hva terapiene brukes for

Oftest oppsøker pasienten en osteopat for lidelser i muskel- og skjellettsystemet som for eksempel: ryggsmerter, nakkesmerter, bekkensmerter, hodesmerter, skulder-arm-problemer og hofte-kne-ankel-problemer. I tillegg behandles ofte fordøyelsesproblemer. Hos kvinner kan osteopatisk behandling benyttes ved: premenstruelle smerter, barnløshet, underlivssmerter som følge av bekkenløsning (under og etter svangerskapet) eller inkontinens. Barn behandles særlig for kolikksmerter, hyperaktivitet, lese- og skrivevansker, balanseproblemer, konsentrasjonsproblemer og problemer i fordøyelsessystemet.

Hvis en skade er av en slik art at vevet er ødelagt, vil osteopaten stimulere kroppen til å erstatte eller utjevne den påfølgende funksjons-/bevegelsesforstyrrelsen. Osteopatene samarbeider med fagpersonell innen konvensjonell medisin og henviser til skolemedisinsk behandling dersom dette er nødvendig.

Enkelte kan få en forbigående reaksjon etter osteopatisk behandling, slik som influensalignende symptomer, tretthet, uopplagthet og lett smerteøkning.

Egeninnsats og samarbeid mellom osteopaten og pasienten er viktig.

Første konsultasjon varer én time. Antall behandlinger vil variere avhengig av pasientens problemer, og hyppigheten kan variere fra to ganger per uke til én per seks uker.

Forklaringsmåte

Kroppen er en funksjonell enhet. Det er dessuten en grunnleggende sammenheng mellom struktur og funksjon. Kroppens strukturelle integritet gjenspeiler individets helse. Forandringer i funksjoner kan føre til forandring i strukturen, likeledes som forandring i strukturen kan føre til forandring i funksjoner.

Når kroppens iboende selvhelbredende mekanismer er svekket, kan det oppstå funksjonsforstyrrelser (dysfunksjoner). Ifølge osteopatisk teori kan tap eller reduksjon av disse indre selvhelbredende mekanismer omsider føre til en prepatologisk situasjon, en dysfunksjon som er en forløper til sykdom. Det er en vesentlig forskjell på disse to fasene. En ubehandlet dysfunksjon kan føre til en patologisk situasjon. En dysfunksjon i et eller flere av kroppens systemer (muskel/skjelett, indre organer, neurofysiologiske, kraniosakral, psykologiske, osv.), kan for øvrig forårsake eller være årsak til en dysfunksjon i andre systemer i kroppen.

Referanser:

NOU 1998-21

Northup, G. W. (red): Osteopathic Research: Growth and Development. American Osteopathic Association 1987.

Ward R. C. (red): Foundations for Osteopathic Medicine. Williams & Wilkins 1997.

Willard P. H. og Patterson M. M. (red): Nociception and the Neuroendocrine-Immune Connection. University Classics Ltd. 1991.

 
 
 

Besøk våre annonsører
Besøk våre annonsører

Besøk våre annonsører

Besøk våre annonsører

Besøk våre annonsører

Besøk våre annonsører

Besøk våre annonsører
Besøk våre annonsører
Besøk våre annonsører
Besøk våre annonsører



Alternativmedisin i Norge